Våre firbente hjelpere
Som del av ugress bekjempelsen bruker vi sauerasene suffolk og shropshier til å beite i juletrefelta. Vi har noen rene suffolk og noen som er blandet i mindre og større grad med shropshier. Disse er hjelper oss å redusere bruken av plantevernmiddel og maskinelt utstyr for å holde ugress og gress i feltene nede.
Suffolk sau
I 2001 Kjøpte Arne sau – suffolk og starta tilplantning på dyrka mark. I 2012 begynte han å krysse suffolk med shropshier. Det vil si at i dag så har vi noen rene suffolk, noen 50/50 og noen som er mest shropshier. Våren 2017 vil det for første gang på flere år vil det igjen bli født rene suffolk. Sauene bidrar ikke bare til redusert plantemiddelbruk og lett ”gjødsling” under sitt arbeid. Siden sauene er med på å holde gress/ugress nede gjør di det mulig å opprettholde plantedekke i plantasjene. Som er med på å bevare jordforholdene. (utsatt for erosjon, 3m nedbør). En lærer så lenge en lever og har du eller planlegger du å bruke sau i juletrefelt håper vi at du finner noen nyttige tips av våre erfaringer. De første sauene (suffolk) som kom til gards gikk ute om vinteren med resultat i at de lærte og skava bark på hogd furutømmer. Dette ville di selvfølgelig fortsette med hele året i juletrefelta. Resultatet ble at det måtte startes ”på nytt”. Ingen gamle sauer fikk ikke gå i felt, bare nye sauer.
En juletre-sau er ikke som andre sauer
Sauene våre reiser ikke på ”sommerferie”. De er hjemme og jobber. Dette gjør at vi nok gjør noe likt og noe ulikt i forhold til alle andre som driver med sau.
Klipping av sau: Jan/feb – alle. Medio juli – Dette for å forhindre at sauene sauene klør seg mot trea. Oktober v/innsetting – påsette lam og vær. Innvollsbehandling Om høsten ved innsetting for vinteren. Alle om våren før beiteslepp / sommer etter behov (klimaavhengig) Lus, skabb, flått, fluemakk generelt utøy I gang rett etter beiteslepp og etter klipping i juli.
Suffolk og shropshier kryssninger 2016
Beitepraksis
Vi har 35-40 sau på totalt ca 200 dekar pr i dag. Røfflig 100 dekar er juletre og resten en blanding av dyrket mark, utmark/skog. Dette er igjen delt opp i flere områder med og uten tre slik at vi har muligheten til å flytte sauene rundt. Det bidrar til at presset ikke blir for stort på ett område og ny tilvekst skaper ny interesse for det di finner. Vi kunne nok hatt flere sau, men faren er at presset øker og skadeomfanget går opp. Det ville også gjøre oss i mindre grad selvforsynt med grovfor til vinteren. Det er kun sauene og lam som går i trea hos oss. Værene går på egne friområder. Det er viktig å passe på og ha ett ekstra øye på både lam og sauer i tilfelle noen skulle utvikle seg til ”vandaler”. I så tilfelle fjernes de og settes sammen med værene. Dette gjelder også spesielt værlam hvis det går langt på høst før det blir slakting. På Norsk Juletremesse på Sola 2017 var det sau som den del av fokuset. En av foredragsholderne var Arne Svandal som fortalte blant annet om overnevnte forhold.